Puddinger!
Dagbladet klarer idag å lage en kjempesak på størrelse mord og andre skandaler over et kristiansandsfirma som har vært litt dristige på jobben sin. Vi får se noen “dramatiske” bilder over 2 mann som arbeider tilsynelatende upåvirket av den tilsynelatende livsfarlige arbeidsplassen.
Er vi blitt puddinger?Det må være lov å spørre seg om vi er i ferd med å gå inn i et puddingsamfunn, hvor man ikke får lov å gjøre noe som helst uten å få en hjelp tredd nedover huet. Jeg har allerede fått med meg trenden i USA med hjelp på hodet når barna skal klatre i trær… I eksempelet tatt opp i Dabladet er det jo dem ansatte som selv utsetter seg for fare, og slik sett søker på Darwin awards. Hvorfor kan ikke dem selv vurdere sin egen arbeidssituasjon, om dem er veldig opptatt av sikring kan dem faktisk kreve det eller si opp jobben.
Hvor ofte går det egentlig galt når man går på et tak? Dem fleste faller ikke ned fra takene, og folk går ofte på tak!
Rimeligere anbud? Hvem betaler for sikkerheten?
Som selvstendig næringsdrivende er jeg godt kjent med pris og etterspørsel. Det er åpenbart at strengere regler for sikkerhet medfører større kostnader og ting tar tengre tid. Dette betyr at sluttregninga for kjøper blir dyere. Så da kommer jo fordt spørsmålet, oppdragsgiver til jobben vi ser bilder fra, tok dem inn flere anbud? Om dem tok inn flere anbud, var dette anbudet et typisk rimelig et som ikke gir rom for sikkerhet? Det er jo klart med å kutte ned på sikkerhetsrutiner og forberedelser sparer man mange timer, og mange timer kan fordt bli rimelige anbud som igjen gir deg jobben.
HMS er bra, men noen av oss må få lov å dette ned fra tak av og til - når man selv velger å ta denne sjansen! La oss få lov å lære av egne dumme feil, eneste måte å lære på allikevel! Vi har bare godt av å slå oss litt av og til!
“Tall fra Arbeidstilsynet viser at 49 personer person omkom i arbeidsulykker i fjor. Det er 11 flere enn året før.” Tatt fra samma artikkel som du refererer til.
Hvis bare 4 av disse ulykkene skjedde ved fall fra tak er det 4 for mye! Å risikere sitt eget liv på den måten er forsåvidt farlig nok, og i dette tilfellet ulovlig, men å risikere at man sprer asbeststøv til naboer og gjennom hele byen er alle andres sak også! Også for de som jobber med dette kan det få etterfølger ved feil håndtering.
Regler er laget for å følges, enten man vil eller ikke. Dersom de brytes ventes bøter eller andre strafferettslige følger.
Og hva amerikanske trender angår; Det er forskjell på pålagte lover og overbeskyttende foreldre. Syns det er usakelig i forhold til denne saken.
“Hvis bare 4 av disse ulykkene skjedde ved fall fra tak er det 4 for mye!”
Det skal det ikke vaere opptil noen andre enn de som selv tar slike sjanser aa avgjoere.
Ulykker skjer, men skal helst ikke skje såklart. Om man ikke selv får lov å gjøre feil så lærer man aldri. Jeg er ganske sikker på at om en faller ned fra det taket, så vil resten av gjengen inklusive avhopperen være frelste på sikkerhet i fremtiden. Vi trenger rett og slett å få lov å gjøre litt feil selv av og til, det er det vi lærer av, og det styrker kropp og sjel.
Hva gjelder asbesten derimot er jeg helt enig, dette er uholdbart! Dette går ut over andre som eks. meg selv og da snakker vi andre boller - jeg har nemlig ikke bedt om å bli utsatt for asbest.
” Vi trenger rett og slett å få lov å gjøre litt feil selv av og til, det er det vi lærer av, og det styrker kropp og sjel.”
Helt enig! Men om feilen er så grov at man burde visst bedre, og det i tillegg er retningslinjer ang. sikkerhet så er det unødvendig å måtte fortelle noen at snarveier ikke er så lurt.. Det er ikke en feil man lærer av, men en feil man dør av. Og den feilen kan man desevrre ikke gjøre igjen nei…
Merk at det ikke bare er mot seg selv en skal beskyttes, men samfunnet skal også beskyttes mot deg.
En ting er jo at dem kan lande på noen når de ramler ned, om de ikke dør, så vil de ligge helsevesnet og våre skattepenger til last over tid lang tid, det vil ikke jeg.
Familie og venner av den som skader seg og dør, vil få det vondt, noen barn blir kansje uten fedre osv. det ønsker jeg ikke. Og en ting er hva du gjør på fritiden din, noe helt annet er hva du gjør på jobb, da skal du følge det regelverket arbeidsgiver setter (så lenge ikke arbeidsgivers regelverk strider mot lovverket). Ellers kan det gå utover arbeidsgiveren din…
Det er også en sikkerhet mot arbeidsgivere som legger press på arbeidere om å gjøre ting som er farlig for deres helse. tydeligat blogger her aldri har vært i fast arbeid siden han ikke skjønner det.
Jeg skled selv ned fra mitt eget ståltak sent i sommer. Det var duggvått, og jeg skulle bare gjøre en liten tettejobb på pipa. Da jeg skulle ned glapp grepet, og jeg skled ganske sakte nedover. Det var uansett ingen mulighet til å få stoppet, selv om jeg prøvde å få tak i det eneste som stakk opp: festeskruene. Det bar utfor kanten, men heldigvis er det bare 1,5 meter ned til bakken på dette stedet. Jeg landet på bena uten en skramme, men hva hvis det var 10 meter ned? Taket mitt har bare 28 graders fall, og jeg synes det virker som taket på bildet er brattere.
Husk at selv om det går utrolig sakte nedover er det så og si umulig å få stoppet når en først har begynt å skli.
Nå sikrer jeg meg med tau uansett.
Nok en gang beviser du en utrolig evne til å mangle forståelse for hva som faktisk foregår.
Hvis du er dum nok til å falle ned fra ditt eget tak, mådu da gjerne gjøre det, det bryr for så vidt ingen andre.
Er du ansatt et sted, blir saken en ganske annen. Da trer slike ting som arbeidsgivers ansvar, forsikringer etc. inn. Det er nok eksempler på utenlandske arbeidere som hentes inn fordi de ikke tar sikkerheten så tungt, og dette er jo et grensesprengende godt konsept. Polakker har som kjent ikke familier, og vil jo derfor ikke etterlate seg noen hvis de forulykker.
Sikker på at du ikke har falt ned før og slått hodet ditt?
Jeg har nå kravlet rundt på tak så mang en gang når jeg var vinduspusser, så det kunne like godt vært meg på bildet der for 10 år siden. Jeg måtte ri8ktignok ta et annet valg, å det var om jeg ville beholde jobben. Arbeidet for et større firma, hvor mange anbud mot eks. kommunen var skambud. Da var det for meg et enkelt valg ettersom hverken kommune eller arbeidsgiver ville øke prisen slik at man kunne gjøre det forsvarlig. a) Jobbe for 50 kroner timen rappelerende langs bygninger, eller b) si opp jobben. Problemet var jeg trengte jobben. Ikke kunne jeg meldt meg inni LO heller da det var en sikker sparkegrunn den gangen der!
Du sier at i 2008 er alt blitt så mye bedre? Det er lett å klage fordi en mann løper rundt på taket, men til syvende å sist blir det hans egen dumhet - akkurat som meg - å skulle han dette ned er jo det skikkelig synn for ham. Jeg datt ikke ned, bra for meg, ellers hadde jeg nok hatt en skikkelig god grunn å bli mint på mine dumheter i ungdomstiden. Man gjør dumme ting i livet - men vi kan ikke forby alt heller!